Hva er forskjellen på netto null, klimanøytral, klimapositiv og karbonnøytral?
Siden Parisavtalen ble vedtatt i 2015 har stadig flere satt seg mål om å kutte CO2-utslipp for å nå globale mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. FNs klimapanel sier at for å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming må den globale temperaturøkningen reduseres til helst 1,5 grad. I dag er jorda allerede omtrent 1,1°C varmere enn den var på slutten av 1800-tallet, og utslippene fortsetter å øke. Heldigvis har både land, institusjoner og stadig flere selskaper satt seg mål om å redusere CO2 utslipp. Begreper som "karbonnøytralitet", "netto null" og "klimapositivt" har eksistert en stund, men i løpet av de siste par årene har alt fra små selskap til globale selskaper benyttet dem. Men hva betyr det egentlig og hva er forskjellen på netto null og klimanøytral? Hva betyr det å være klimapositivt og hjelper det å kjøpe klimakompenserte produkter?
Det er fort gjort å gå seg vill i alle ulike begreper. Felles for alle begrepene er målet om å redusere utslipp. De ulike begrepene peker på ulike måtene utslippskilder og karbonlagere er beregnet, og indikerer hvordan utslippskilder og karbonlagere beregnes og hva som er inkludert i beregningen og klimamålet. Fremgangsmåtene er ulike og svært omdiskuterte. Klima- og miljøaktivister er også bekymret for at mangfoldet av begreper og mangelen på tydelighet kan være misvisende for velmenende forbrukere. Derfor har vi laget en oppsummering over hva de ulike begrepene betyr.
Netto nullutslipp
For å holde den globale oppvarmingen til maks 1,5 °C – som lovet i Parisavtalen – må globale utslipp reduseres med 45 % innen 2030 og nå netto null innen 2050, ifølge FN. Netto nullutslipp betyr å redusere utslipp for å komme så nær null som mulig, for deretter å sørge for at gjenværende utslipp blir absorbert tilbake i naturen gjennom karbonlagere («carbon sinks»). Eksempler på karbonlagere er planter og trær som tar opp og lagrer CO2 eller at CO2 lagres i havet. Målet i netto nullutslipp er å oppnå balanse mellom utslipp og karbonlagere ved å redusere så mye som mulig og kun kompensere for nødvendige utslipp. ‘Netto’ i netto null er viktig fordi det vil være svært vanskelig å redusere utslipp til absolutt null i løpet av den tidslinjen det vil kreve for å nå 1,5 gradersmålet i Parisavtalen. Poenget med netto nullutslipp er å kun kompensere for de utslippene som er helt nødvendig. Det er noen prosesser som uansett vil produsere noe utslipp, og utfordringen er å finne en enighet om hva som kan defineres som nødvendige utslipp. Netto null-begrepet har fått kritikk nettopp av denne grunnen og blant annet Greta Thunberg har sagt at verden ikke trenger netto nullutslipp, men reelt nullutslipp. Til tross for at netto nullutslipp ikke er den perfekte løsningen, er det denne som støttes av de fleste forskere og politikere. Det er blant annet netto nullutslipp som de fleste land og EU bruker når de setter nasjonale og internasjonale klimamål.
Klima- og karbonnøytral
Klima- og karbonnøytral betyr at en aktørs aktiviteter ikke har noen netto effekt på klimaet eller det globale CO2-regnskapet - altså at man kompenserer for den negative påvirkningen man har på klimaet. Det høres i utgangspunktet bra ut at man kompenserer for den negative påvirkning man har, men problemet er at karbonnøytralitet ikke sier noe om en aktørs innsats for å faktisk redusere utslipp. I praksis betyr dette at et flyselskap kan være klimanøytrale dersom de planter (eller betaler noen for å plante) nok trær til å absorbere CO2 tilsvarende flyselskapets utslipp. Kompansering ved planting av trær alene er ikke løsningen for klimakrisen - vi må ha reell reduksjon i klimagassutslipp. Dersom alle selskaper skulle kompensert for sine utslipp ville vi ikke fått noen reell reduksjon av CO2-utslipp. At et produkt er klimanøytralt betyr høyst sannsynlig at utslippene som skapes ved produksjon av produktet ikke er redusert, men istedet har produsenten forsøkt å nøytralisere disse utslippene ved å kompansere utslippene på en annen måte. Det kan for eksempel innbære at produsenten finansierer planting eller beskyttelse av skog. Trærne som produsenten har betalt for suger til seg CO2 fra lufta og lagrer det, og slik kan bedriften trekke dette fra i produktets klimagassregnskapet. Vi som forbrukere må avgjøre om vi synes dette er bra nok, eller om vi heller vil velge et annet produkt der produsenten heller har fokus på å redusere egne utslipp. For eksempel kan man betale for å kompensere for en flyreise fra Oslo til Bergen, men det beste for klimaet er om man tar tog.
Klimapostitiv og karbonnegativ
Dersom klimanøytral og netto nullutslipp ikke var forvirrende nok har vi også to ulike begreper som betyr nesten det samme - nemlig klimapositiv og karbonnegativ. Klimapositiv betyr at man har en netto positiv påvirkning på klimaet ved at et selskap for eksempel kompenserer for mer CO2 enn det de slipper ut. Karbonnegativ betyr at man fjerner mer CO2 enn det man slipper ut slik at CO2-regnskapet blir negativt. Man bruker gjerne karbonnegativ som begrep for å beskrive teknologier eller virkemidler som fjerner karbon fra atmospfæren. Ifølge FNs klimapanel vil det være nødvendig med karbonnegative virkemidler, særlig i andre halvpart av dette århundret, dersom vi skal unngå global oppvarming på over to grader.
Bestevennenes konklusjon
Per i dag er mener vi netto nullutslipp (net zero) er det beste alternativet når alt fra små selskaper til store selskaper skap sette seg klimamål. Klimanøytralitet og klimakompansering mener vi at kan være misvisende fordi det ikke sier noe om reell reduksjon av klimagassutslipp. Det blir litt som å spise en sjokoladeplate for så å få dårlig samvittighet og ta noen situps, når målet egentlig er en sunnere livsstil.
