Vi prøvde oss som zero waste i en uke og dette er det vi lærte
Ny uke, ny challange!
Denne uka har vi prøvd oss på en “zero waste” livsstil, der målet var å ha minst mulig avfall ved slutten av uka. Dette resulterte i at en av bestevennene fløy med søppelet sitt hjem fra tur (det måtte jo veies!) og en av bestevennene fylte en termos med melk på jobbkantina. Hør hvem som gjorde hva her.
Kort fortalt betyr zero waste “at man søker å maksimere resirkulering, minimere avfall, redusere forbruk og sikre at produktene som lages/kjøpes er laget for gjenbruk, reparasjon eller resirkuleres inn i naturen eller markedet”. Enda kortere fortalt, det betyr hodebry.
Før vi startet uka lagde vi fire regler:
Ta vare på alt søppel, om å gjøre å ha minst søppel ved ukesslutt
Alt som ikke er 100% resirkulerbart eller komposterbar defineres som restavfall - det har vi puttet i glasskrukker
Restaurant - hvis vi spiser på restaurant må vi spørre om hvordan de håndterer avfall
Ikke lov å kjøpe inn masse ting før uka begynner for å ha mindre avfall
Det høres kanskje enkelt nok ut - men det resulterte i en uke med overtenking om alt fra hvordan kjøpe ny maskara til hva som skjer med brukt dopapir.
Etter endt uke som avfallsfrie er dette hovedlæringene vi tok med oss:
1 — Avfall er ikke avfall
Noe avfall har verdi og kan selges videre! Disse er det viktig at vi resirkulerer - f.eks plastflasker, batterier, glass og metall.
Noe avfall er det umulig å resirkulere og det vil alltid brennes, uansett hvor flink du prøver å være. Dette gjelder spesielt for emballasje som har mange forskjellige typer materialer man ikke får tatt fra hverandre - f.eks en plastflaske laget av en type plast, med en annen type plast eller metall limt på.
2 — “Zero waste briller” fungerer!
Vi lot oss inspirere av “Zero waste” dronningen selv, Bea Johnson - som sier at når hun går inn i en matbutikk har hun på seg “Zero waste-briller”. Det betyr at hun bare ser produkter som ikke er pakket inn. Vi prøvde å gjøre det samme, og vi la fort merke til at det er overraskende mye i en vanlig matbutikk som kan kjøpes i løsvekt. F.eks: løk, epler, bananer, avocado, poteter. Om det er ferskvaredisk er det enda mer - fisk, ost, lasagne - bare husk å ta med deg egen boks.
3 — Noen enkle endringer gjør store forskjeller
Marie klarte å endre avfallet sitt drastisk ved å kun kutte noen få matvarer. For henne er det spesielt pasta som lager mest avfall, så med en gang hun byttet med zero waste pasta fra Mølleren Sylvia ble plastmengden redusert drastisk.
Vigdis klarte ikke endre avfallet sitt nevneverdig (hør hvorfor her), men ble bevisst på at noe emballasje går enkelt inn i sirkulære systemer (det vil si kan brukes igjen) og annen emballasje blir brent. Små endringer innen for hvilken emballert mat man kjøper vil også potensielt gjøre store forskjeller.
4 — Målet bør være å resirkulere mindre, ikke mer
Vi burde være bevisste på hvor mye emballasje som er rundt produktene vi kjøper. Dette gjelder ikke bare i matbutikken, men når vi handler på nettet, i klesbutikker og andre steder. Enkle grep for å minimere avfall kan f.eks være å kjøpe brukt, eller ta med egen emballasje når du skal handle.
Konklusjon
Bestevennene kommer ikke til å bli “zero wastere”, men vi kommer til å ha et noe mer nyansert forhold til hvilke varer vi kjøper emballert, og om innpakningen faktisk er resirkulerbar.
