Alle snakker om bærekraft, men hva betyr det egentlig?
Dersom du lurer på om noe er bærekraftig kan du spørre deg selv “Kan vi gjøre dette om og om igjen, for evig og alltid?
I sluttrapporten Vår felles framtid, skrevet av Brundtlandkommisjonen og ledet av Gro Harlem Brundtland i 1987 dukker begrepet bærekraftig utvikling opp for første gang. Der står det at “verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine”. Denne definisjonen brukes fortsatt når man snakket om bærekraftig utvikling. I tillegg har vi fått andre rammeverk og begreper som brukes for å forklare bærekraft.
FNs bærekraftsmål viser veien mot en bærekraftig utvikling
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftig utvikling handler altså ikke bare om klima og miljø, men vi må også sørge for oppnå sosial rettferdighet. FN-sambandet sier at dersom du lurer på om noe er bærekraftig kan du spørre deg selv “Kan vi gjøre dette om og om igjen, for evig og alltid?
FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene gjelder for alle land i hele verden og det er etablert ulike indikatorer for å måle utviklingen. Alle land kan rapportere frivillig til FN om hvordan de jobber med målene, og hvor langt de har kommet. Dersom du lurer på hvordan Norge ligger an til å nå målene kan du sjekke det ut her. Til tross for at Norge ligger på 4. plass av 163 land for å nå målene, har vi faktisk kun nådd 5 av 17 mål. Det er ikke bare land som bruker FNs bærekraftsmål, men også små, store, offentlig og private selskaper og institusjoner bruker gjerne bærekraftsmålene i markedsføring og kommunikasjon.
En bærekraftig utvikling forutsetter at vi holder oss innenfor planetens tålegrenser
Planetens tålegrenser er et rammeverk som angir hvor mye planeten tåler av endringer og påkjennelse før menneskeheten ikke lenger har muligheten til å leve trygt og trives på jorda. Til nå er følgende ni tålegrenser identifisert og kvantifisert;
klimaendringer
tap av naturmangfold
endret arealutnyttelse
forandrede biogeokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor
havforsuring
reduksjon av ozonlaget
opphoping av aerosoler i atmosfæren
bruk av ferskvann.
Å krysse planetens tålegrenser øker risikoen for å generere store eller irreversible miljø- og naturkatastrofer. De siste årene har rammeverket for planetens tålegrenser fått økt interesse innen vitenskap og politikk. I 2021 ble Netflix-dokumentaren Breaking Boundaries publisert hvor David Attenborough og forskeren Johan Rockström forteller om hvordan krisen fortsatt kan avverges.
Bærekraft handler om å ha flere tanker i hodet på en gang
Til tross for at man oftest hører om klima når det er snakk om bærekraft, er bærekraft mer omfattende enn det. Bærekraft handler om å hensynta menneskers behov og rettigheter, samtidig som vi reduserer klimapåvirkning, tar vare på artsmangfoldet og ikke overforbruker resurser og unngår forurensing. Ofte kommer disse hensynene i konflikt med hverandre og det er ikke tydelig hva som skal veies tyngst når hensyn til mennesker står i konflikt med hensyn til naturen, eller om hensyn til klima står i konflikt med bevaring av naturområder. Eksempelvis kan en plastpose ha lavere CO2-avtrykk enn et handlenett i bomull, men plast bidrar til både forurensing av mikroplast og kjemikalier. Samtidig bruker bomullsproduksjon mye vann, men det kan også bidra til å skape arbeidsplasser. Men arbeiderne på bomullsplantasjen er ikke garantert gode arbeidsforhold. Papirpose er også et alternativ, men papirproduksjon krever store vannressurser.
Bærekraft handler om å ha flere tanker i hodet på en gang - og om å tenke på kort og lang sikt samtidig. Det er ikke et enkelt regnestykke, og eksperter er heller ikke enige om hva som er det riktige. Det de fleste er enige om til tross er at måten majoriteten lever på og forbruker i dag må endres for å skape en bærekraftig fremtid.
